29. Så lå de nå i leir midt imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og Israels barn hogg på én dag ned hundre tusen mann fotfolk av syrerne.
30. De som ble tilbake, flyktet til Afek og inn i byen. Men muren falt ned over de tjuesju tusen mann som var blitt tilbake. Benhadad flyktet også og kom inn i byen. Og han sprang fra kammer til kammer.
31. Da sa hans tjenere til ham: Vi har hørt at kongene av Israels hus er milde konger. La oss kle oss i sekk og legge rep om hodet og så gå ut til Israels konge. Kanskje han da lar deg få leve!
32. Så bandt de sekk om seg og la rep om hodet, og da de kom til Israels konge, sa de: Din tjener Benhadad sier: La meg få leve! Han svarte: Er han ennå i live? Han er min bror!
33. Mennene tok dette for et godt tegn, og de tok ham straks på ordet. De sa: Benhadad er din bror! Da sa han: Gå og hent ham! Så kom Benhadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen sin.
34. Og Benhadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan bygge deg kjøpmannsgater i Damaskus, likesom min far gjorde i Samaria. Akab svarte: På det vilkår vil jeg gi deg fri! Så sluttet han en pakt med ham og ga ham fri.
35. Men en av profetenes disipler sa på Herrens bud til en annen: Slå meg! Men mannen ville ikke slå ham.
36. Da sa han til ham: Fordi du ikke lød Herrens røst, så skal en løve drepe deg når du går bort fra meg. Og da han gikk fra ham, kom en løve imot ham og drepte ham.
37. Så møtte han en annen mann og sa: Slå meg! Og mannen slo ham så han ble såret.
38. Deretter gikk profeten og stilte seg på veien for å møte kongen. Men han gjorde seg ukjennelig ved å legge et bind over øynene.
39. Da nå kongen kom forbi, ropte han til kongen: Din tjener var dratt ut og var med i striden. Men i det samme kom det en mann fram som førte en annen mann til meg og sa: Ta vare på denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv tre i stedet for hans liv, eller også skal du betale meg en talent sølv.