16. De dro ut om middagen, mens Benhadad satt og drakk seg drukken i løvhyttene med de trettito kongene som var kommet ham til hjelp.
17. Landshøvdingenes unge menn dro først ut. Benhadad sendte folk ut for å speide, og de meldte ham at det hadde dratt krigsfolk ut fra Samaria.
18. Da sa han: Enten de nå har dratt ut i fredelig ærend, eller de har dratt ut til strid, så grip dem levende!
19. Så dro de da ut fra byen, landshøvdingenes unge menn og hæren som fulgte dem,
20. og de hogg ned hver sin mann. Syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Og Benhadad, kongen i Syria, slapp unna på en hest sammen med noen ryttere.
21. Så dro Israels konge ut og slo hestene og stridsvognene, så det ble et stort mannefall blant syrerne.
22. Da trådte profeten fram til Israels konge og sa til ham: Gå nå i gang med å ruste deg og tenk vel over hva du skal gjøre! For til neste år drar kongen i Syria igjen opp imot deg.
23. Men syrerkongens tjenere sa til ham: Deres guder er fjellguder, derfor vant de over oss. La oss heller kjempe mot dem på sletten, for da vinner vi sikkert over dem.
24. Gjør nå slik: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted!
25. Skaff deg selv en hær som er like stor som den du mistet, og like mange hester og vogner. La oss så kjempe med dem på sletten! Da vinner vi sikkert over dem! - Og han hørte på rådet deres og gjorde som de sa.