38. Da sa Sjime’i til kongen: Det er godt det du sier. Som min herre kongen har sagt, så skal din tjener gjøre. Og Sjime’i ble boende i Jerusalem en lang tid.
39. Men da tre år var gått, hendte det at to av Sjime’is tjenere rømte til kongen i Gat, Akisj, sønn av Ma’aka. Og det ble meldt til Sjime’i: Tjenerne dine er i Gat.
40. Da gjorde Sjime’i seg ferdig og salte eselet sitt og dro til Akisj i Gat for å lete etter tjenerne sine. Sjime’i dro da dit og hadde tjenerne med seg tilbake fra Gat.
41. Men Salomo fikk vite at Sjime’i var reist fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.
42. Da sendte kongen bud etter Sjime’i og sa til ham: Har jeg ikke sverget ved Herren og høytidelig sagt deg: Det skal du vite for visst at den dagen du går ut og drar til noe annet sted, skal du dø? Og du svarte: Det er godt det du sier, jeg har hørt det.
43. Hvorfor har du da ikke holdt deg etter den ed som var sverget ved Herren, og det bud jeg ga deg?
44. Og kongen sa til Sjime’i: Du kjenner selv alt det onde som hjertet ditt vet om at du har gjort mot min far David. Herren lar nå ondskapen din komme tilbake på ditt eget hode.
45. Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn til evig tid.
46. Og kongen ga ordre til Benaja, Jojadas sønn, og han gikk ut og hogg Sjime’i ned så han døde. - Og kongedømmet lå trygt og fast i Salomos hånd.