1. Da det led mot den tiden at David skulle dø, bød han sin sønn Salomo og sa:
2. Jeg går all jordens vei! Nå må du være sterk! Vær en mann!
3. Ta vare på det som Herren din Gud har pålagt oss. Vandre på hans veier og hold hans forskrifter, hans bud og hans lover og hans vitnesbyrd, som det er skrevet i Mose lov, så du kan gå klokt og rett fram i alt det du gjør og i alt du gir deg i ferd med,
4. for at Herren må oppfylle sitt ord, det som han talte til meg da han sa: Dersom dine sønner akter vel på sin vei så de vandrer for mitt åsyn i sannhet, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, så skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.
5. Du vet hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg - hva han gjorde mot begge Israels hærførere, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig. Han lot det komme blod på beltet han hadde om livet og på skoene han hadde på føttene, som om det var krig.
6. Gjør derfor som din visdom lærer deg, og la ikke hans grå hår fare med fred ned i dødsriket.
7. Men gileaditten Barsillais sønner skal du gjøre vel imot: De skal være blant dem som eter ved ditt bord, for på samme måte gjorde de mot meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
8. Så har du også benjaminitten Sjime’i fra Bahurim, sønn av Gera, hos deg. Det var han som forbannet meg så stygt den dagen jeg dro til Mahanajim. Men siden kom han meg i møte ned til Jordan, og jeg lovte ham da ved Herren og sverget: Jeg skal ikke la deg dø for sverdet.
9. Men la ham nå ikke bli ustraffet! Du er en vis mann og vil nok vite hva du skal gjøre med ham, så du lar hans grå hår fare med blod ned i dødsriket.
10. Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by.
11. Den tiden David var konge over Israel, var førti år. I Hebron regjerte han i sju år og i Jerusalem i trettitre år.