9. Men Obadja sa: Hva synd har jeg gjort, siden du overgir din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
10. Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller det rike som min herre ikke har sendt bud til for å få tak i deg. Og når de sa: Han er ikke her! - så lot han dette rike og folk avlegge ed på at de ikke hadde funnet deg.
11. Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her!
12. Når jeg nå går fra deg, så går det vel slik at Herrens Ånd rykker deg bort til et sted som jeg ikke vet om. Når jeg så kommer og sier til Akab at du er her, og han så ikke finner deg, da dreper han meg. - Og din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av!
13. Har ingen fortalt min herre hva jeg gjorde den gang Jesabel drepte Herrens profeter? Da gjemte jeg hundre av Herrens profeter i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
14. Og nå sier du: Gå og si til din herre: Elia er her! Og så dreper han meg.
15. Da sa Elia: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: I dag skal jeg tre fram for Akab.
16. Så gikk Obadja til Akab og sa det til ham. Og Akab gikk for å møte Elia.
17. Med det samme Akab fikk se Elia, sa han til ham: Er det deg, du som fører ødeleggelse over Israel?
18. Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og har fulgt Ba’alene.
19. Men send nå bud og la hele Israel komme sammen til meg på Karmel-fjellet, og likeså de fire hundre og femti Ba’als profeter og de fire hundre Astartes profeter som spiser ved Jesabels bord!
20. Så sendte Akab bud omkring blant alle Israels barn, og han samlet profetene på Karmel-fjellet.