2. Og Elia gikk av sted for å tre fram for Akab. Men hungersnøden var stor i Samaria.
3. Da kalte Akab på sin slottshøvding Obadja. Obadja var en mann som fryktet Herren meget.
4. Den gang Jesabel utryddet Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og gjemt dem i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
5. Akab sa til Obadja: Dra gjennom landet til alle kilder og bekker. Kankje finner vi gress, så vi kan holde liv i hester og muldyr og slipper å slakte noe av buskapen.
6. Så delte de mellom seg landet som de skulle dra igjennom. Akab dro én vei og Obadja en annen.
7. Mens nå Obadja var på veien, fikk han se Elia som kom imot ham. Han kjente ham igjen og falt ned på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
8. Han svarte: Ja, det er jeg! Gå og si til din herre: Elia er her!
9. Men Obadja sa: Hva synd har jeg gjort, siden du overgir din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?