1. Og tisbitten Elia, en av dem som var flyttet inn i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står ansikt til ansikt med: Det skal i disse årene ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord!
2. Og Herrens ord kom til ham, og det lød så:
3. Gå herfra og ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Krit øst for Jordan.
4. Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat.
5. Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk til bekken Krit øst for Jordan og oppholdt seg der.
6. Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen, og de kom med brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7. Men da det var gått en tid, tørket bekken bort, for det kom ikke regn i landet.
8. Da kom Herrens ord til ham, og det lød så:
9. Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å gi deg mat.
10. Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved. Han ropte på henne og sa: Hent litt vann til meg i en skål, så jeg får drikke!
11. Da hun nå gikk for å hente vann, ropte han etter henne og sa: Ta med et stykke brød til meg!
12. Da sa hun: Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødbit! Jeg har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for meg og sønnen min, så vi kan ete det og så dø.