6. Mellom Rehabeam og Jeroboam var det krig så lenge han levde.
7. Hva som ellers er å fortelle om Abiam og om alt det han gjorde, er skrevet i Judas kongers krønike. Mellom Abiam og Jeroboam var det også krig.
8. Og Abiam la seg til hvile hos sine fedre. De begravde ham i Davids by, og hans sønn Asa ble konge etter ham.
9. I Jeroboams, Israels konges tjuende år ble Asa konge over Juda.
10. Han regjerte førtien år i Jerusalem. Hans farmor hette Ma’aka. Hun var datter til Abisalom.
11. Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort.
12. De som drev tempelutukt, drev han ut av landet, og han fikk bort alle de motbydelige avgudene som hans fedre hadde laget.
13. Han avsatte endog sin farmor Ma’aka fra hennes verdighet, fordi hun hadde laget et avskyelig bilde for Astarte. Asa hogg hennes avskyelige avgudsbilde ned og brente det i Kidrons dal.
14. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Likevel var Asas hjerte helt med Herren så lenge han levde.
15. Han lot de gavene som hans far og han selv hadde helliget til Herren, føre inn i Herrens hus, både sølv og gull og andre ting.
16. Mellom Asa og Basja, Israels konge, var det krig så lenge de levde.
17. Basja, Israels konge, dro opp mot Juda og bygde festningsverker i Rama for at ingen skulle få komme fra eller til kong Asa i Juda.
18. Da tok Asa alt det sølv og gull som var igjen i skattkamrene i Herrens hus, sammen med skattene i kongens hus og overlot dem til tjenerne sine. Så sendte kong Asa dem til Benhadad, kongen i Syria, som bodde i Damaskus og var sønn av Tabrimmon, Hesjons sønn, med dette budskap:
19. Mellom meg og deg er det jo et forbund, som det var mellom min far og din far. Her sender jeg deg en gave av sølv og gull. Bryt nå ditt forbund med Basja, Israels konge, så han må dra bort fra meg!
20. Benhadad hørte på det som kong Asa sa, og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han inntok Ijon og Dan og Abel-Bet-Ma’aka, og hele Kinneret med hele Naftalis land.