3. Han vandret i alle de synder som hans far hadde gjort før ham. Hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært.
4. Men for Davids skyld lot Herren hans Gud en lampe brenne for ham i Jerusalem. Han gjorde hans sønn til konge etter ham og lot Jerusalem bli stående.
5. For David gjorde det som var rett i Herrens øyne. I hele sitt liv vek han ikke av fra noe av det Herren hadde befalt ham, unntatt i det som hendte med hetitten Uria.
6. Mellom Rehabeam og Jeroboam var det krig så lenge han levde.
7. Hva som ellers er å fortelle om Abiam og om alt det han gjorde, er skrevet i Judas kongers krønike. Mellom Abiam og Jeroboam var det også krig.
8. Og Abiam la seg til hvile hos sine fedre. De begravde ham i Davids by, og hans sønn Asa ble konge etter ham.
9. I Jeroboams, Israels konges tjuende år ble Asa konge over Juda.
10. Han regjerte førtien år i Jerusalem. Hans farmor hette Ma’aka. Hun var datter til Abisalom.
11. Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort.
12. De som drev tempelutukt, drev han ut av landet, og han fikk bort alle de motbydelige avgudene som hans fedre hadde laget.
13. Han avsatte endog sin farmor Ma’aka fra hennes verdighet, fordi hun hadde laget et avskyelig bilde for Astarte. Asa hogg hennes avskyelige avgudsbilde ned og brente det i Kidrons dal.
14. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Likevel var Asas hjerte helt med Herren så lenge han levde.