8. Jeg har revet riket fra Davids hus og gitt det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, han som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som var rett i mine øyne.
9. Men du har båret deg verre at enn alle de som har vært før deg. Du er gått av sted og har gjort deg andre guder og støpte bilder, og dermed har du vakt min harme. Du har kastet meg bak din rygg.
10. Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde av Jeroboams ætt alle menn, både umyndige og myndige i Israel. Jeg vil feie etter Jeroboams hus, som en feier vekk skitt, til det ikke er noe igjen.
11. Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære. Og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære. For så har Herren talt.
12. Stå nå du opp og gå hjem! Så snart føttene dine trer inn i byen, skal barnet dø.
13. Og hele Israel skal holde sørgehøytid over ham, og de skal begrave ham. Han er den eneste av Jeroboams hus som skal komme i grav, fordi han var den eneste i Jeroboams hus som Herren, Israels Gud, fant noe hos som han hadde velbehag i.
14. Men Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus på én dag. Men hva sier jeg? Allerede nå er det skjedd!
15. Herren skal slå Israel, så det blir som sivet som svaier hit og dit i vannet. Han skal rykke Israel opp av dette gode landet som han ga deres fedre, og strø dem omkring på den andre siden av elven, fordi de har gjort seg Astarte-bilder og vakt Herrens harme.