16. Han skal gi Israel i fiendens vold på grunn av de synder som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å gjøre.
17. Da sto Jeroboams kone opp og gikk sin vei. Hun kom til Tirsa*, og med det samme hun trådte på husets dørterskel, døde gutten.
18. De begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøytid over ham, slik som Herren hadde sagt ved sin tjener, profeten Akia.
19. Hva som ellers er å fortelle om Jeroboam, om krigene hans og om hans regjering, det er oppskrevet i Israels kongers krønike.
20. Den tid Jeroboam var konge, var tjueto år. Så la han seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab ble konge etter ham.
21. Rehabeam, Salomos sønn, var konge i Juda. Han var førtien år gammel da han ble konge, og han regjerte i sytten år i Jerusalem, den byen som Herren hadde utvalgt blant alle Israels stammer for å la sitt navn bo der. Hans mor hette Na’ama og var fra Ammon.
22. Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Med sine synder egget de ham til nidkjærhet mer enn deres fedre hadde gjort.
23. Også de bygde seg offerhauger og gjorde seg støtter og Astarte-bilder på hver høy bakke og under hvert grønt tre.
24. Det var til og med folk i landet som drev tempelutukt. De tok etter de avskyelige skikkene hos alle de hedningefolkene som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
25. Så hendte det i kong Rehabeams femte år at Sjisjak, kongen i Egypt, dro opp mot Jerusalem.