11. Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære. Og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære. For så har Herren talt.
12. Stå nå du opp og gå hjem! Så snart føttene dine trer inn i byen, skal barnet dø.
13. Og hele Israel skal holde sørgehøytid over ham, og de skal begrave ham. Han er den eneste av Jeroboams hus som skal komme i grav, fordi han var den eneste i Jeroboams hus som Herren, Israels Gud, fant noe hos som han hadde velbehag i.
14. Men Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus på én dag. Men hva sier jeg? Allerede nå er det skjedd!
15. Herren skal slå Israel, så det blir som sivet som svaier hit og dit i vannet. Han skal rykke Israel opp av dette gode landet som han ga deres fedre, og strø dem omkring på den andre siden av elven, fordi de har gjort seg Astarte-bilder og vakt Herrens harme.
16. Han skal gi Israel i fiendens vold på grunn av de synder som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å gjøre.
17. Da sto Jeroboams kone opp og gikk sin vei. Hun kom til Tirsa*, og med det samme hun trådte på husets dørterskel, døde gutten.
18. De begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøytid over ham, slik som Herren hadde sagt ved sin tjener, profeten Akia.
19. Hva som ellers er å fortelle om Jeroboam, om krigene hans og om hans regjering, det er oppskrevet i Israels kongers krønike.
20. Den tid Jeroboam var konge, var tjueto år. Så la han seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab ble konge etter ham.
21. Rehabeam, Salomos sønn, var konge i Juda. Han var førtien år gammel da han ble konge, og han regjerte i sytten år i Jerusalem, den byen som Herren hadde utvalgt blant alle Israels stammer for å la sitt navn bo der. Hans mor hette Na’ama og var fra Ammon.
22. Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Med sine synder egget de ham til nidkjærhet mer enn deres fedre hadde gjort.
23. Også de bygde seg offerhauger og gjorde seg støtter og Astarte-bilder på hver høy bakke og under hvert grønt tre.