5. Og alteret revnet og asken ble spredt fra alteret. Det var det tegnet som Guds mann hadde forkynt på Herrens bud.
6. Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Bønnfall Herren din Gud og be for meg at jeg må kunne dra hånden til meg igjen! Guds mann bønnfalt da Herren, og kongen kunne dra hånden til seg igjen - den ble som den hadde vært før.
7. Da sa kongen til Guds mann: Kom hjem med meg og få noe å styrke deg på, og la meg få gi deg en gave!
8. Men Guds mann sa til kongen: Om du ga meg halvdelen av ditt hus, ville jeg likevel ikke gå hjem til deg. På dette stedet vil jeg verken ete brød eller drikke vann.
9. For dette påbudet fikk jeg av Herren: Du skal verken ete brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den samme veien som du kom.
10. Så tok han av sted. Og han dro ikke tilbake den samme veien han var kommet til Betel.
11. Nå bodde det i Betel en gammel profet. Sønnene hans kom og fortalte ham alt det som Guds mann hadde gjort denne dagen i Betel, og de ordene han hadde talt til kongen. Da sønnene hadde fortalt sin far dette,
12. spurte han dem: Hvilken vei tok han? Hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mann fra Juda hadde reist.
13. Da sa han til sønnene sine: Sal eselet for meg! Så salte de eselet for ham, og han satte seg på det.
14. Og han red av sted etter Guds mann. Han fant ham sittende under en terebinte, og sa til ham: Er du den Guds mann som er kommet fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg.
15. Da sa han til ham: Kom hjem med meg og få deg litt mat!
16. Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og komme hjem til deg. Jeg vil verken ete brød eller drikke vann med deg på dette stedet.