17. For det kom et ord til meg fra Herren: Du skal verken ete brød eller drikke vann der, du skal ikke gå tilbake den veien du kom.
18. Da sa han til ham: Jeg er også en profet likesom du. Og en engel har talt et ord til meg fra Herren, og han sa: Få ham med deg tilbake til ditt hus, så han kan få seg mat og drikke! - Men da han sa dette, løy han for ham.
19. Så vendte han da tilbake med ham og åt og drakk i hans hus.
20. Men mens de satt til bords, kom Herrens ord til den profeten som hadde fått ham med seg tilbake.
21. Han ropte til Guds mann som var kommet til Juda: Så sier Herren: Fordi du var gjenstridig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud ga deg,
22. men vendte tilbake og åt og drakk på det stedet hvor han hadde sagt at du verken skulle ete eller drikke, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav.
23. Da han nå hadde ett og drukket, salte de eselet for ham - for profeten som han hadde fått med seg tilbake.
24. Så dro han av sted. Men på veien kom det en løve imot ham og drepte ham. Liket lå slengt bortetter veien, og eselet sto ved siden av det. Løven sto også ved siden av liket.
25. Da kom det noen menn forbi. De så liket som lå slengt bortetter veien, og løven som sto ved siden av liket. Da de kom til den byen hvor den gamle profeten bodde, fortalte de det der.
26. Da profeten som hadde fått ham med tilbake fra veien, hørte dette, sa han: Det er den Guds mann som var gjenstridig mot Herrens ord, derfor har Herren gitt ham i løvens vold. Den har revet ham i hjel etter det ordet som Herren hadde talt til ham.
27. Og profeten sa til sønnene sine: Sal eselet for meg! Så salte de det.
28. Han tok av sted og fant liket som lå slengt på veien, og eselet og løven som sto ved siden av det. Løven hadde ikke ett liket og heller ikke revet i hjel eselet.
29. Da tok profeten opp liket av Guds mann og la det på eselet og førte ham tilbake. Den gamle profeten gikk inn i sin by for å holde sørgehøytid over ham og begrave ham.
30. Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og ropte: Ve, min bror!
31. Da han nå hadde begravet ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i den graven hvor Guds mann ligger begravet. Dere skal legge mine ben ved siden av hans ben.
32. For det skal gå i oppfyllelse, det ordet som han på Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle helligdommer på offerhaugene i Samarias byer.