23. Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
24. Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hjem igjen hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra meg. - Da adlød de Herrens ord. De vendte om og dro bort, som Herren hadde sagt.
25. Jeroboam bygde Sikem i Efra’im-fjellene om til en befestet by og bosatte seg der. Siden dro han derfra og bygde også Pnuel om til en befestet by.
26. Og Jeroboam tenkte ved seg selv: Riket kunne snart komme tilbake til Davids hus.
27. Dersom dette folket drar opp for å bære fram offer i Herrens hus i Jerusalem, så vil deres hjerte igjen vende seg til deres herre Rehabeam, Judas konge. Og så vil de drepe meg og vende tilbake til Judas konge Rehabeam.
28. Kongen holdt rådslagning. Så laget han to gullkalver, og han sa til folket: Lenge nok har dere dratt opp til Jerusalem. Se, her er gudene deres, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
29. Og han stilte opp den ene gullkalven i Betel. Den andre satte han i Dan.
30. Dette ble en årsak til synd. Folket gikk helt til Dan og trådte fram for den ene gullkalven der.
31. Jeroboam bygde også hus på offerhaugene og gjorde hvem han ville av folket til prester, enda de ikke var av Levis sønner.
32. I den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, holdt Jeroboam en fest i likhet med den som holdes i Juda. Og han ofret på alteret. Slik gjorde han i Betel. Han ofret til kalvene som han hadde laget. Og han lot dem som han hadde gjort til prester ved offerhaugene, gjøre tjeneste i Betel.
33. Han ofret på det alteret han hadde laget i Betel, den femtende dagen i den åttende måneden, den måned som han hadde valgt etter sitt eget hode. Da holdt han en fest for Israels barn og ofret på alteret og brente røkelse. #13:1. Kol 2:23.