11. Har min far lagt et tungt åk på dere, så vil jeg gjøre åket enda tyngre. Har min far tuktet dere med sveper, så vil jeg tukte dere med skorpioner.
12. Så kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam den tredje dagen, slik som kongen hadde sagt: Kom til meg igjen om tre dager!
13. Da ga kongen folket et hardt svar - han brydde seg ikke om det rådet som de gamle hadde gitt ham,
14. men svarte dem slik som de unge hadde rådet til: Har min far gjort deres åk tungt, så vil jeg gjøre deres åk enda tyngre! Har min far tuktet dere med sveper, så vil jeg tukte dere med skorpioner!
15. Kongen hørte ikke på folket. Herren styrte det slik for at hans ord skulle bli oppfylt, det som Herren hadde talt til Jeroboam, Nebats sønn, ved Akia fra Sjilo.
16. Da nå hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Sørg nå selv for ditt hus, David! - Så dro Israel hjem igjen.
17. Det var bare de Israels barn som bodde i Judas byer, som fikk Rehabeam til konge.
18. Kong Rehabeam sendte så Adoram til dem, han som hadde oppsyn med pliktarbeidet. Men hele Israel steinet ham, så han døde. Kong Rehabeam selv måtte i all hast springe opp i vognen sin og flykte til Jerusalem.
19. Slik falt Israel fra Davids hus, og slik har det vært til denne dag.
20. Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham. De kalte ham til folkeforsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ikke noen som holdt seg til Davids hus, unntatt Judas stamme.
21. Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigsmenn, for at de skulle kjempe mot Israels hus og vinne riket tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.