32. Men den ene stammen skal han få ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
33. Dette vil jeg gjøre fordi Salomo og folket har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidoniernes guddom, og Kamosj, Moabs gud, og Milkom, Ammons barns gud, og ikke vandret på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine lover og bud, slik som hans far David gjorde.
34. Men jeg vil ikke ta noe av riket fra ham selv, men la ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, og som holdt seg etter mine bud og lover.
35. Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi deg de ti stammene.
36. Men hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid må ha en lampe brennende for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt meg for å la mitt navn bo der.
37. Men jeg vil ta deg og sette deg til å råde over alt du ønsker, og la deg være konge over Israel.
38. Hvis du hører på alt det jeg byr deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, så du holder mine lover og bud, slik som min tjener David gjorde, så vil jeg være med deg og bygge deg et hus som står fast, slik som jeg gjorde for David. Og jeg vil gi deg Israel.
39. Og Davids ætt vil jeg ydmyke på grunn av det som er gjort, men ikke for alle tider.
40. Salomo forsøkte nå å drepe Jeroboam. Men Jeroboam tok av sted og flyktet til Egypt, til Sjisjak, kongen i Egypt. Og han ble i Egypt til Salomo var død.
41. Det som ellers er å fortelle om Salomo, om alt det han gjorde, om hans visdom, det er skrevet i Salomos krønike.