23. Gud reiste også opp en annen motstander for Salomo. Det var Reson, Eljadas sønn, som hadde flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.
24. Reson samlet folk om seg og ble høvding for en røverflokk, etter at David hadde slått folket i Soba. Resons skare dro til Damaskus og slo seg ned der og gjorde seg til herrer i Damaskus.
25. Han var en motstander av Israel så lenge Salomo levde, både han og Hadad voldte Israel skade. Han hatet Israel og var konge over Syria.
26. Jeroboam, sønn av Nebat, fra Serada i Efra’im, var en av Salomos tjenere. Hans mor hette Serua og var enke. Også han reiste seg mot kongen.
27. Slik gikk det til at han reiste seg mot kongen: Salomo bygde på Millo, han ville lukke det åpne stedet i muren omkring sin far Davids by.
28. Nå var Jeroboam en dyktig kar. Da Salomo så at den unge mannen var en dugelig arbeider, satte han ham til å ha tilsyn med alt det arbeidet som var pålagt Josefs hus*.
29. Så hendte det en gang på denne tiden at Jeroboam var gått ut fra Jerusalem, og profeten Akia fra Sjilo traff ham på veien. Profeten hadde en ny kappe på seg, og de to var alene på marken.
30. Da tok Akia den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker.
31. Og han sa til Jeroboam: Du skal ta ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg de ti stammene.
32. Men den ene stammen skal han få ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
33. Dette vil jeg gjøre fordi Salomo og folket har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidoniernes guddom, og Kamosj, Moabs gud, og Milkom, Ammons barns gud, og ikke vandret på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine lover og bud, slik som hans far David gjorde.
34. Men jeg vil ikke ta noe av riket fra ham selv, men la ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, og som holdt seg etter mine bud og lover.
35. Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi deg de ti stammene.
36. Men hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid må ha en lampe brennende for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt meg for å la mitt navn bo der.