21. Da nå Hadad i Egypt fikk høre at David hadde lagt seg til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død, sa han til farao: La meg fare, så jeg kan dra hjem til mitt land!
22. Farao sa til ham: Hva mangler du her hos meg siden du ønsker å dra hjem til ditt land? Han svarte: Ingenting, men du må endelig la meg få fare!
23. Gud reiste også opp en annen motstander for Salomo. Det var Reson, Eljadas sønn, som hadde flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.
24. Reson samlet folk om seg og ble høvding for en røverflokk, etter at David hadde slått folket i Soba. Resons skare dro til Damaskus og slo seg ned der og gjorde seg til herrer i Damaskus.
25. Han var en motstander av Israel så lenge Salomo levde, både han og Hadad voldte Israel skade. Han hatet Israel og var konge over Syria.
26. Jeroboam, sønn av Nebat, fra Serada i Efra’im, var en av Salomos tjenere. Hans mor hette Serua og var enke. Også han reiste seg mot kongen.
27. Slik gikk det til at han reiste seg mot kongen: Salomo bygde på Millo, han ville lukke det åpne stedet i muren omkring sin far Davids by.
28. Nå var Jeroboam en dyktig kar. Da Salomo så at den unge mannen var en dugelig arbeider, satte han ham til å ha tilsyn med alt det arbeidet som var pålagt Josefs hus*.
29. Så hendte det en gang på denne tiden at Jeroboam var gått ut fra Jerusalem, og profeten Akia fra Sjilo traff ham på veien. Profeten hadde en ny kappe på seg, og de to var alene på marken.