12. Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i din tid, men jeg vil rive riket ut av din sønns hånd.
13. Jeg vil likevel ikke rive hele riket fra ham. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.
14. Og Herren reiste opp en motstander mot Salomo. Det var edomitten Hadad. Han var av kongeætten i Edom.
15. Den gang David var i Edom, dro hærføreren Joab opp for å begrave de falne, og han slo i hjel alle menn i Edom.
16. I seks måneder ble Joab og hele Israel der, til han hadde utryddet alle menn i Edom.
17. Da flyktet Hadad med noen edomittiske menn som var tjenere hos hans far, og tok veien til Egypt. Hadad var den gang en liten gutt.
18. De brøt opp fra Midian og kom til Paran. Fra Paran tok de noen menn med seg og kom så til Egypt til farao, kongen i Egypt. Han ga ham et hus og lovte ham underhold og lot ham få jord.
19. Hadad fikk stor godvilje hos farao, så han ga ham en søster av sin egen kone, dronning Tahpenes, til kone.
20. Og Tahpenes’ søster fødte ham sønnen Genubat. Tahpenes oppfostret ham i faraos hus, og siden var Genubat i faraos hus sammen med faraos egne sønner.
21. Da nå Hadad i Egypt fikk høre at David hadde lagt seg til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død, sa han til farao: La meg fare, så jeg kan dra hjem til mitt land!