4. Da sa Jesus: ”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby, blant sine slektninger og i sin egen familie.”
5. Etter som folket i Nasaret ikke trodde på ham, kunne han ikke gjøre noen mirakler der. Han helbredet bare noen få syke ved å legge hendene på dem.
6. Han var forskrekket over at folket ikke ville tro på ham.Noe seinere dro Jesus rundt i byene i distriktet og underviste.
7. Han kalte til seg sine tolv disipler og sendte dem ut to og to og ga dem makt til å drive ut onde ånder.
35-36. Fram mot kvelden kom disiplene til ham og sa: ”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene i nærheten og kjøpe mat.”
37. Men Jesus sa: ”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan da?” spurte disiplene. ”Det ville jo koste en formue å kjøpe mat til alle sammen.”
38. ”Hvor mye mat har dere?” spurte han. ”Gå og se etter.”De kom tilbake og rapporterte at det var fem brød og to fisker.
39-40. Jesus ba dem da å si til folket at de skulle sette seg ned i grupper på 50 eller 100 personer der det var grønt gress på bakken.
41. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene i biter og ga hver av disiplene litt brød og fisk, som de igjen skulle gi videre til folket.
42. Alle spiste og ble mette.
43. Til slutt samlet de opp tolv kurver fulle med brød og fisk.
44. Det var 5 000 menn som hadde spist, og i tillegg kom kvinnene og barna.
45. Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket begynte på hjemveien.
46. Da han hadde fått folket av sted, gikk han opp på et fjell for å be.
47. Utpå kvelden var disiplene fortsatt langt ute på sjøen i båten sin. Jesus, som nå var alene på land,
48. så hvordan de slet med årene etter som de hadde fått motvind.Like før det begynte å lysne kom Jesus gående mot disiplene på vannet.
49. Men da de så ham gå på vannet, skrek de av redsel. De trodde det var et spøkelse.
50. Alle så Jesus og ble livredde.Jesus snakket straks til dem og sa: ”Ro dere ned, det er meg. Vær ikke redde.”
51. Så steg han opp i båten til dem, og i samme øyeblikk la vinden seg.Disiplene var helt forundret.
52. De hadde ennå ikke fattet hvem Jesus var og hadde vanskelig for å tro til tross for det store miraklet kvelden før, da hele folket hadde fått brød å spise.
53. Da Jesus og disiplene hadde dratt over sjøen, kom de til Gennesaret og gikk i land.
54. Så snart de steg ut av båten, kjente folket Jesus igjen.
55. De sprang rundt i hele området for å spre nyheten om at han var der. Folk begynte å bære syke mennesker som lå på liggematter til stedene der de hørte at Jesus befant seg.