25. ’Men herre’, sa de, ’han har jo allerede nok!’
26. ’Det stemmer’, sa kongen. ’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.
27. Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’ ”
28. Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.
29. De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene
30. og sa: ”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.
31. Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si: ’Herren har bruk for det.’ ”
32. De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.
33. Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
34. De svarte: ”Herren har bruk for det.”
35. De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
36. Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.
37. De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
38. ”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren! ”,jublet de. ”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
39. Men noen fariseere i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
40. Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”