4-5. I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv: ’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’ ”
6. Så sa Herren Jesus: ”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,
7. tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?
8. Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen , til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
9. En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
35-36. På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.
37. Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,
38. begynte han å rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
39. Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
40. Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:
41. ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?””Herre”, ba mannen, ”jeg vil så gjerne se igjen!”
42. Da sa Jesus til ham: ”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”
43. Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.