9. Jeg, Johannes, deres bror, som tålmodig lider for Jesu skyld sammen med dere som blir regnet som Guds eget folk. Jeg satt i fengsel på øya Patmos . Der var jeg landsforvist fordi jeg hadde spredd Guds budskap om Jesus.
10. Da kom plutselig, det var på en søndag , Guds Ånd over meg. Jeg fikk se et syn og hørte en sterk stemme bak meg som lød som et trompetstøt.
11. Stemmen sa til meg: ”Skriv ned i en bok alt det du ser og send den til de sju menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.”
12. Da jeg vendte meg om for å se hvem det var som snakket til meg, så jeg sju lysestaker av gull bak meg.
13. Midt mellom dem sto en skikkelse som lignet på en menneskesønn . Han var kledd i en kappe som gikk helt ned til gulvet, og han hadde et belte av gull om brystet.
14. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø. Øynene hans var som flammende ild.
15. Føttene hans lignet skinnende bronse som var glødet i smelteovnen. Stemmen hans hørtes ut som lyden av store vannmasser.
16. Han holdt sju stjerner i sin høyre hånd, og fra munnen hans kom det ut et skarpt, dobbeltegget sverd. Ansiktet hans lyste som solen når den er på sitt høyeste.
17. Da jeg så ham, falt jeg ned som død ved føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: ”Vær ikke redd, jeg er den første og den siste,