23. Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”
24. Da ropte Simon: ”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”
25. Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.
26. En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham: ”Gå sørover , langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”.
27. Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet.
28. Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.
29. Da sa Guds Ånd til Filip: ”Gå bort til vognen og hold deg nært den!”
30. Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han: ”Forstår du det du leser?”
31. ”Nei”, svarte mannen. ”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
32. Det stedet i Skriften han nettopp hadde lest, var dette:”Slik som en sau blir ført bort for å slaktes,eller som et lam som står stille når det blir klippet,på samme vis åpnet han ikke sin munn.
33. Han ble sjikanert og dømt urettferdig.Hvem kan fortelle om etterkommerne hans,når livet hans blir rykket bort fra jorden?”
34. Mannen spurte Filip: ”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?”
35. Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus.
36-37. Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen: ”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”
38. Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.
39. Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.