1. Til sangmesteren, efter Gittit*; av Korahs barn; en salme.
2. Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.
3. Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!
4. Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.
5. Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*.
6. Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*.