5. De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6. Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7. og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8. De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9. for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10. De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11. fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.