Matteus 26:14-27 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

14. Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

15. og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

16. Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

17. Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

18. Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

19. Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

20. Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

21. Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

22. Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

23. Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

24. Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

25. Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

26. Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

27. Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

Matteus 26