27. Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
28. Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.
29. Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.
30. Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.