20. Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.
21. Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
22. I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
23. men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
24. Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
25. Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.
26. Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
27. Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?
28. Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:
29. Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?
30. De gikk ut av byen og var på veien til ham.
31. Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!
32. Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.
33. Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?
34. Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.
35. Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
36. Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen;
37. for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.
38. Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.