17. men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
18. Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
19. Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
20. de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
21. Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.