8. Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9. da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10. og merket av en grense for det og satte bom og dører
11. og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12. Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13. forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14. Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,