8. Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9. er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10. For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11. Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12. Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov* aktet jeg på hans munns ord.
13. Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.