17. Hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, Herre? Hvorfor forherder du vårt hjerte, så det ikke frykter dig? Vend om for dine tjeneres skyld, for de stammers skyld som er din arv!
18. En liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie; våre motstandere har trådt ned din helligdom.
19. Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke har vært nevnt over.