2. Da ropte folket til Moses, og Moses bad til Herren, og ilden blev slukket.
3. Og han kalte dette sted Tabera*, fordi Herrens ild hadde slått ned mellem dem.
4. Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, blev grepet av lystenhet; også Israels barn begynte da atter å jamre sig og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete!
5. Vi minnes fisken som vi åt i Egypten for intet, gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken.
6. Men nu vansmekter vår sjel, for her er ingenting; Vi ser ikke annet for våre øine enn mannaen.