1. Ve den trassige, tilsølte byen,hun som undertrykker!
2. Hun adlyder ingen,tar ikke imot formaning,stoler ikke på Herren,holder seg ikke nær til sin Gud.
3. Hos henne er fyrstene som brølende løver,dommerne som ulver om natten,de sparer ingenting til det blir morgen.
4. Profetene er skrytende, troløse menn,prestene krenker det hellige,de gjør vold mot loven.
5. Herren rår med rettferd der,han gjør ingen urett.Hver morgen feller han sin dom,den mangler ikke når dagen gryr.Men den som gjør urett, kjenner ikke skam.
6. Jeg har utryddet folkeslag,borgtårnene deres ligger i grus.Jeg har lagt gatene øde,ingen ferdes på dem.Byene deres er herjet og folketomme,ingen bor der lenger.
7. Jeg sa: «Om du ville frykte megog ta imot formaning!»Da ble ikke bostedene utryddet,all min straff skulle ikke ramme byen.Men de handlet bare ondt, sent og tidlig,med alt de gjorde.