5. Til deg satte fedrene sin lit,de stolte på deg, og du fridde dem ut.
6. De ropte til deg og ble reddet,de stolte på deg og ble ikke til skamme.
7. Men jeg er en mark og ikke en mann,spottet av mennesker, foraktet av folk.
8. Alle som ser meg, håner meg,vrenger leppene og rister på hodet: