24. De så hva Herren gjorde,hans undergjerninger ute på dypet.
25. Han talte, og det blåste opp til uvær,bølgene gikk høye.
26. De steg mot himmelen, de sank i dypet.De mistet motet i nøden,
27. de tumlet og ravet som drukne,det de kunne, var til ingen nytte.
28. Da ropte de til Herren i sin nød,og han førte dem ut av trengslene.
29. Han fikk stormen til å stilne,og bølgene la seg.
30. Da det stilnet, ble de glade.Han førte dem i havn der de ville.
31. De skal prise Herren for hans miskunn,for hans undergjerninger mot mennesket.
32. De skal opphøye ham når folket samles,prise ham i kretsen av de eldste.
33. Han gjorde elver til ørken,vannrike kilder til tørstende land
34. og fruktbar jord til salt,for de som bodde der, var onde.