8. Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.
9. Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham.
10. For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud.
11. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.
12. La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster.
13. Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende.
14. Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden.
15. Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
16. Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slaver under lydigheten, og det fører til rettferdighet.
17. Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til.
18. Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett –
19. jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er svake, av kjøtt og blod. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige.