17. De nektet å høreog husket ikke dine under,som du hadde gjort for dem.De var stivnakketog tok seg en lederfor å vende tilbake til slaveriet i Egypt.Men du er en Gud som tilgir,du er nådig og barmhjertig,sen til vrede og rik på miskunn;og du forlot dem ikke.
18. De støpte seg også en kalvog sa: «Dette er din gudsom førte deg opp fra Egypt.»Og de spottet grovt.
19. Men i din store barmhjertighetforlot du dem ikke i ørkenen.Skysøylen vek ikke fra dem om dagen,men førte dem på veien;og ildsøylen vek ikke fra dem om natten,men lyste opp veien de skulle gå.
20. Du ga dem din gode Åndfor at de skulle få visdom.Du nektet dem ikke manna til matog ga dem vann mot tørsten.
21. Du sørget for dem i førti år,i ørkenen manglet de ikke noe.Klærne deres ble ikke utslitt,og føttene hovnet ikke opp.
22. Du ga dem folk og kongerikersom du lot dem få som grenser.De inntok landet til Sihon, kongen i Hesjbon,og landet til Og, kongen i Basan.
23. Du gjorde barna deres tallrikesom stjernene på himmelen.Du førte dem inn i det landetsom du hadde sagt at fedreneskulle komme og ta i eie.
24. Så kom barna og tok landet i eie.Du kuet kanaaneerne,de som bodde i landet.Og du overga kongene og folkene i landeti deres hender,så de kunne gjøre med dem som de ville.
25. De inntok festningsbyer og fruktbar jordog tok velfylte hus i eie,utgravde brønner og vinmarker,olivenlunder og frukttrær i mengder.De spiste og ble mette og feteog nøt dine gode gaver.
26. Men de ble trassigeog satte seg opp mot deg;de kastet din lov bak sin rygg.De drepte profetene dinesom advarte demog ville føre dem tilbake til deg.Og de spottet grovt.
27. Da ga du dem i hendene på motstanderesom undertrykte dem.Men i trengselens tidropte de til deg,og du hørte dem fra himmelen.I din store barmhjertighetsendte du befrieresom frelste dem fra fiendehånd.