6. Der sto det skrevet: «Folkeslagene har fått høre, og Gesjem stadfester det, at du og judeerne tenker på å gjøre opprør, og at det er derfor du bygger muren. Det sies at du vil være kongen deres.
7. Du skal til og med ha satt profeter til å rope om deg i Jerusalem: ‘En konge i Juda!’ Dette vil kongen nå få høre. Kom derfor og la oss rådslå om saken!»
8. Jeg ga dette svaret: «Ingenting av det du sier, har skjedd. Dette er noe du selv har funnet på.»
9. For alle ville skremme oss. De sa: «De kommer til å miste motet, og arbeidet vil ikke bli gjort.» – Og nå, styrk hendene mine!
10. Da gikk jeg inn i huset til Sjemaja, sønn av Delaja, Mehetabels sønn, som måtte holde seg hjemme. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, midt i tempelet. La oss låse dørene der, for de kommer til å drepe deg om natten.»
11. Jeg svarte: «Skulle en mann som jeg flykte? Og skulle en som jeg gå inn i tempelet og fortsatt leve? Nei, jeg går ikke inn.»
12. For jeg skjønte at det ikke var Gud som hadde sendt ham. Han talte profetord om meg fordi Tobia og Sanballat hadde betalt ham.
13. Han hadde fått betalt for at jeg skulle bli skremt til å gjøre som han ville, og synde. Slik ville jeg få et dårlig navn og bli til spott.
14. Min Gud, husk Tobia og Sanballat for det de har gjort, og profetkvinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.
15. Muren var ferdig den tjuefemte dagen i måneden elul, etter femtito dager.
16. Alle fiendene våre fikk høre det, og alle folkeslagene omkring oss fikk se det. Da innså de hva som var hendt, og skjønte at arbeidet var fullført med hjelp fra vår Gud.
17. På den tiden sendte også lederne i Juda mange brev til Tobia, og Tobia svarte dem.