21. Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon.
22. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
23. Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.»
24. Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.»
25. Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26. Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
27. «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.»
28. Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
29. Da Jesus dro derfra, tok han veien langs Galileasjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.
30. Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, uføre, blinde, stumme og mange andre. De la dem ned for føttene hans, og han helbredet dem.
31. Folk undret seg da de så stumme tale, uføre bli friske, lamme gå og blinde se. Og de lovpriste Israels Gud.
32. Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for de kan bli helt utmattet på veien.»
33. Disiplene sa til ham: «Hvordan skal vi skaffe nok brød her i ødemarken til å mette så mye folk?»
34. Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju», svarte de, «og noen småfisk.»
35. Da ba han folket sette seg ned på bakken.