25. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst.
27. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
28. Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29. «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.
30. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»
31. Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?»
32. Så steg de opp i båten, og vinden stilnet.
33. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»
34. Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.
35. Folk der på stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i hele området, og de kom til ham med alle som var syke.
36. De ba om at de bare måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som gjorde det, ble friske.