36. Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.
37. Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble han møtt av en stor folkemengde.
38. En mann i mengden ropte: «Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, han er det eneste barnet jeg har!
39. Rett som det er, tar en ånd tak i ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham så han fråder. Den tar nesten livet av ham før den endelig slipper ham.
40. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand til det.»
41. Da sa Jesus: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din!»
42. Mens gutten ennå var på vei fram, kastet den onde ånden ham over ende og rev og slet i ham. Da truet Jesus den urene ånden og helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
43. Og alle var overveldet av Guds storhet.Mens alle undret seg over alt han gjorde, sa han til disiplene:
44. «Hør nøye etter hva jeg nå sier: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»
45. Men de skjønte ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.
46. Disiplene begynte å gjøre seg tanker om hvem som kunne være den største av dem.
47. Men Jesus skjønte hva de tenkte i hjertet. Han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg
48. og sa til dem: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.»
49. Da grep Johannes ordet: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.»
50. Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! Den som ikke er mot dere, er med dere.»