45. Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Da ingen ville svare, sa Peter: «Mester, folk presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter.»
46. Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.»
47. Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Mens alle så på, kastet hun seg ned for ham og fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk med det samme.
48. Da sa Jesus til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå i fred!»
49. Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.»
50. Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»
51. Da han kom fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob og barnets far og mor.
52. Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.»
53. De bare lo av ham, for de visste at hun var død.
54. Men han tok henne i hånden og ropte: «Barnet mitt, stå opp!»
55. Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg. Han ba dem gi henne noe å spise.
56. Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen om det som hadde hendt.