31. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.
32. De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
33. Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet,
34. og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.»
35. Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36. Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
37. De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.
38. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres?
39. Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.»
40. {{Dermed viste han dem hendene og føttene sine.}}
41. Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?»
42. De ga ham et stykke stekt fisk,
43. og han tok det og spiste mens de så på.
44. Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.»