23. men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24. Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
25. Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
26. Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»
27. Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
28. De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.
29. Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.
30. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem.
31. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.
32. De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
33. Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet,
34. og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.»
35. Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36. Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
37. De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.
38. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres?
39. Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.»
40. {{Dermed viste han dem hendene og føttene sine.}}
41. Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?»
42. De ga ham et stykke stekt fisk,