22. For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.»
23. Men de presset på og forlangte med høye skrik at han skulle korsfestes. Og skriket deres fikk overtaket.
24. Da felte Pilatus dommen; det skulle bli som de krevde.
25. Han løslot den de ba om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overga han, så de fikk sin vilje.
26. Så førte de ham bort. På veien grep de tak i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.
27. En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham.
28. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
29. For det kommer dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die!’
30. Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’
31. For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?»
32. Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham.
33. Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre.
34. {{Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»}} Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.