12. Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
13. Pilatus kalte sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket
14. og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han villeder folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at mannen er skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15. Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Altså har han ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.
16. Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.»
17. {{Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri.}}
18. Da ropte de alle som en: «Bort med ham! Gi oss Barabbas fri!»
19. – Barabbas var en mann som hadde blitt fengslet for opptøyer i byen og for mord.
20. Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri.
21. Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!»
22. For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg vil derfor la ham bli pisket og så løslate ham.»
23. Men de presset på og forlangte med høye skrik at han skulle korsfestes. Og skriket deres fikk overtaket.
24. Da felte Pilatus dommen; det skulle bli som de krevde.
25. Han løslot den de ba om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overga han, så de fikk sin vilje.
26. Så førte de ham bort. På veien grep de tak i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.