17. Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere.
18. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»
19. Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
20. På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
21. Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg.
22. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!»
23. Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
24. Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største.
25. Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere.
26. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.
27. For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere.
28. Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine.
29. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg,
30. for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
31. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.